Tobias Sode: Reisen til Glød Glas Studio
Tobias Sode: Reisen til Glød Glas Studio
I heart av idylliske Bornholm ligger Glød Glas Studio, et nytt tilskudd til øyas rike kunstneriske arv. Vi hadde gleden av å besøke glassblåserverkstedet og møte paret bak, Tobias Sode og Lene Dahl Jacobsen.
Intervjuet finner sted i de inspirerende omgivelsene hos Glød Glas Studio, der Tobias deler tankene og erfaringene sine med oss. Vi får et innblikk i reisen hans fra Svaneke til Kosta, der fascinasjonen for glass ledet ham inn i en verden av håndverk som skulle bli en livslang lidenskap.
MMG: Hei Tobias. Takk til at vi fikk komme inn i glassblåserverkstedet ditt. Det er helt fantastisk her. Når åpnet dere studioet?
TS: Hei. Takk, vi er også veldig glade for endelig å være her. Det har blitt akkurat slik vi drømte om. Vi bor rett ved siden av, og vi har pusset opp lokalene selv. For to måneder siden (juli 2023) kunne vi endelig åpne dørene til Glød Glas Studio, så det er helt nytt.
MMG: Kan du fortelle litt om deg selv og bakgrunnen din?
TS: Jeg heter Tobias Sode, og jeg vokste opp i Svaneke, der jeg også tilbrakte tenårene mine. Jeg var ikke spesielt flink på barneskolen. Jeg kunne ikke lese eller skrive særlig godt, så det gikk raskt opp for meg at jeg ikke burde bli advokat. I syvende klasse havnet jeg i denne obligatoriske praksisperioden, og da endte jeg opp hos en gullsmed. På det tidspunktet var jeg overbevist om at fremtiden min lå i å lage smykker, men etter å ha sittet på huk til 14 dager i et lite box og prøvd å lage smykker, fant jeg ut at det ble for stillesittende til meg. Jeg ble rastløs.
Heldigvis var ikke de to ukene helt bortkastet. Arbeidet hos gullsmeden åpnet døren til en verden av håndverk og kunst.
TS: Jeg gikk på internatskole i 10. klasse, og det var da de begynte å spørre meg om hva jeg ville bli. Jeg var sikker på at jeg ville jobbe med hendene, og de tenkte med en gang at jeg burde bli snekker. Det var ikke helt de samme tankene som jeg hadde. Praksisperioden hos gullsmeden vekket interessen min for håndverk og kunst, men jeg visste ennå ikke hva det skulle bli.
MMG: Hvordan fikk du da ideen om glassblåsing?
TS: Faren min har alltid vært interessert i glass, og det er han fortsatt. Han kan all slags ting om gammelt glass og historien bak glasskunst. Lidenskapen hans vekket en interesse i meg. Så en dag ringte jeg ham og sa at jeg ville prøve glassblåsing. Han virket litt nølende, men på dette tidspunktet var jeg helt sikker. I det minste var jeg sikker på at jeg ikke ville bli gullsmed. Så faren min satte meg i kontakt med en glassblåser på Bornholm, der jeg kunne prøve det. Faren min og jeg var på vei til Sverige, der jeg til slutt ble tatt opp på en skole som tilbød nettopp det.
Tobias kom inn på Glasskolan i Kosta som 17-åring. Ett år tidligere enn han egentlig skulle, dersom man fulgte reglene. Skolen endret livet til Tobias.
TS: Selv om jeg ikke var gammel nok ennå, kom jeg inn på skolen. til en eller annen grunn syntes de synd på meg. Et år senere begynte Lene på skolen, og vi ble raskt et par. Det var der drømmen startet. En dag skulle vi ha vårt eget glassblåserverksted. Og her er vi. Mange år senere, men her er vi.
MMG: Har Bornholm alltid vært en del av drømmen?
TS: Faktisk ikke. I hvert fall ikke den gangen. Lene kom fra Norge, vi studerte i Sverige – og etter endt utdanning reiste vi rundt i hele verden for å blåse glass. Omstendighetene – spesielt boligprisene – førte oss til Bornholm. Men i dag kan vi ikke se for oss å være noe annet sted. Vi har familien vår her, det finnes et helt spesielt kreativt fellesskap på øya, og det er her vi lever ut drømmen vår.
MMG: Kan dere fortelle litt mer om den kunstneriske reisen dere har vært på sammen?
TS: Da jeg var 6 år gammel, tok faren min meg med til Venezia til første gang. Det var et rent glassparadis, og hele miljøet med familier som hadde vært glassblåsere til generasjoner, har alltid fascinert meg. Se for deg at du går på de smale fortauene langs kanalene. Du ser ut på vannet, på bygningene, men du aner ikke hva som skjuler seg bak dem. Du tror det er et lite hus, men huset fortsetter så langt at det er umulig å forstå. Bak det finner du et rom for glassblåsing, et rom for sliping, ett for pakking, og så videre.
Tobias og Lene har alltid vært preget av en konstant drivkraft etter å foredle og utvikle håndverket sitt. Det er særlig reisene til Italia og de italienske håndverkstradisjonene som har inspirert dem i deres egne verk.
TS: Den kunstneriske reisen vår har vært preget av en konstant drivkraft etter å foredle og utvikle håndverket vårt. Inspirert av italienske teknikker og særlig tradisjonene fra Murano-glass, har vi arbeidet for å skape et unikt uttrykk som forener enkelhet med kompleksitet. Vi prøver også å inkorporere naturen og nærområdet i designene våre, noe som gir dem en egen klangbunn. til noen av vasene våre har vi til eksempel sand i bunnen, og det er sand fra Balka (Balka strand på Bornholm). Så når du kjøper en, får du med deg en liten bit av nærområdet.
MMG: Det er tydelig å se at dere har funnet deres egen stil i glasskunsten. Hvordan lager dere vaser?
TS: Først begynner vi med å trekke en tynn stang av farget glass. Deretter bryter vi denne stangen opp i mange mindre stenger. Disse små stengene legges på en plate i et mønster, som til slutt gir mønsteret på vasen. Det er vanskelig å forklare uten å vise det. Så det er noe du må se for å forstå.
Tobias og Lene begynner å trekke en tynn stang for å vise prosessen. Alt går veldig raskt, og det er vanskelig å ikke være i veien når man prøver å fange alt på kamera. Tobias og Lene, derimot, går ikke i veien for hverandre. Det er tydelig at de vet nøyaktig hvordan neste steg ser ut, og hvordan de hver for seg arbeider og tenker.
TS: Det er mange prosesser involvert i det å lage en vase, og det tar lang tid å lage én. Ofte trekker vi stenger til flere dager for å få råmaterialer til å lage vaser. Man er ofte et team på to eller flere, der godt samarbeid er avgjørende til at alt skal falle på plass. Man kjenner hverandres bevegelser i verkstedet og hvordan de ulike arbeidsprosessene er. Lene og jeg har vært sammen til mange år og har jobbet sammen i flere av dem, noe som er et stort pluss nå som vi har startet vårt eget glassblåserverksted.
MMG: Dere er dypt forankret i Bornholms kunstmiljø. Hva betyr det for dere å være med på å føre håndverkstradisjonen videre?
TS: Vi har ikke alltid vært like flinke på Bornholm til å fortelle hva vi kan og hvor stort det kreative miljøet her borte faktisk er. Det er utrolig hvor mange kunsthåndverkere det finnes på Bornholm, og de kommer fra alle slags kreative miljøer. Både designere, kunstnere, kunsthåndverkere og håndverkere. Heldigvis finnes det mange nye initiativer, og markedsføringen har blitt mye sterkere, så vi har blitt langt bedre til å fortelle historien vår.
I 2017 ble Bornholm utnevnt til det første stedet i Europa og det første øysamfunnet i verden som fikk status som World Craft Region. Tittelen gis til byer som utmerker seg innen håndverk. Det er noe vi kan være ekstremt stolte av.
MMG: Til slutt, har dere noen råd til andre som driver med håndverk?
TS: Følg lidenskapen din, fortsett å utforske kunstens grenser, og ha alltid blikket rettet mot fremtiden.
Hvis du vil lære mer om Glød Glas Studio, kan du besøke glassblåserverkstedet her:
Glød Glas studio
