MMG: Kan dere starte med å fortelle litt om hvem dere er og hva dere gjør?

Sebastian: Jeg heter Sebastian Jessen. Jeg er skuespiller, og debuterte i 1997 i Peters Jul på det nå nedlagte Amager Scenen. Siden da har jeg medvirket i flere danske filmer og TV-serier.

Andreas: Jeg heter Andreas Jessen. Jeg er 34 år og også skuespiller. Jeg fikk min profesjonelle debut som skuespiller i 1997 på Amager Scenen i København. Senere ble jeg uteksaminert fra Den Danske Scenekunstskolen i Odense i 2016, og siden da har jeg jobbet fulltid som skuespiller.

Dette var før de i det hele tatt hadde vurdert hvilken karrierevei de skulle følge, og uten at det egentlig lå i kortene, med en far som var eiendomsmegler og en mor som var laboratorietekniker, hadde de begge prøvd seg på scenen. Siden den gang har de medvirket i en rekke nasjonale og internasjonale serier og filmer. De har til og med spilt i de samme produksjonene flere ganger, senest i 2020, da de spilte brødre mot hverandre.

MMG: Hva er det beste med å ha en bror som driver med det samme som deg?

 Sebastian: Det beste med å dele min lidenskap til skuespill med broren min er at vi alltid forstår hverandre på det området og alltid kan sette oss inn i hvordan den andre har det. Det kan være vanskelig til vennene våre utenfor bransjen å fullt ut forstå arbeidssituasjonen vår og utfordringene som følger med, men heldigvis er det ikke sånn med broren min. Gudskjelov.

Andreas er enig og legger til at noe av det beste med å ha en bror som driver med det samme, er at han har noen å snakke med både når arbeidslivet viser seg fra sin gode side og sin mindre gode side.

Andreas: Det finnes nok en utbredt oppfatning om at brorskap er lik konkurranse. Jeg opplever ærlig talt ikke at det er tilfelle i relasjonen min til Sebastian, spesielt ikke når det gjelder arbeidet vårt.

MMG: Hvis dere ikke var skuespillere, hva ville dere vært?

Sebastian: Hvis jeg ikke var skuespiller, ville jeg gjerne jobbet med noe innen mat, og helst vin også. Jeg love å spise og drikke, og jeg love også å lage mat, spesielt når jeg har tid til å fordype meg i det. Da jeg var barn, brukte jeg kokebøker som sengelektyre.

Andreas: Jeg lekte med tanken på å bli enten arkitekt eller møbeldesigner før jeg til slutt bestemte meg for å satse fullt på skuespill. Jeg er også overbevist om at jeg ville vært selvstendig næringsdrivende på en eller annen måte.

MMG: Og til slutt, hvis noen drømmer om å realisere skuespillerdrømmen sin, hvordan kommer de best i gang?

 Sebastian: Jeg begynte som skuespiller da jeg var barn, og så på det til mange år som hobbyen min før jeg bestemte meg for å prøve å leve av det. Jeg er selvlært og pleier å si at jeg har vært og fortsatt er i lære. Jeg har jobbet med noen av Danmarks største navn og prøvd å suge til meg alt som en svamp. På den måten er jeg privilegert, og jeg føler meg ofte heldig som kan leve av det jeg brenner for.

Det korte svaret mitt ville være å gjøre som broren min gjorde. Søk til landets teaterskole, og kryss alt du har på kroppen. Kommer du inn, er det bare å nyte det og suge til deg all kunnskapen du kan. Tro på det, gi alt du har, jobb beinhardt, og dessverre må du også ha litt flaks.

Andreas: Jeg debuterte som skuespiller da jeg var 8 år gammel, og jeg var heldig nok til å havne i bransjen lenge før jeg drømte om å gjøre det til karrieren min. Derfor er jeg nok ikke den beste til å svare på det spørsmålet.

Mitt beste råd ville være å finne en folkehøgskole eller noe lignende som underviser i skuespill, for å komme inn og prøve det ut i et trygt rom der det er plass til å utforske og lære. Etter det ville Den Danske Scenekunstskolen være den naturlige veien videre. Man kan absolutt også skape seg en karriere utenfor skolene, men det er en veldig god måte å komme i kontakt med bransjen på.