Per Hansen: Blomsterhandleren med kronisk berøringsallergi

Floristen med kronisk kontaktallergi

Noen ganger blir lidenskapen til noe så sterk at ingenting kan holde deg unna. Ikke engang om du en dag utvikler allergi mot det du brenner for. Slik var det til den fargerike planteentusiasten Per Hansen, da han seks år inn i blomsterlivet fikk diagnosen kronisk kontaktallergi.

Per Hansen er utdannet gartner og senere blomsterdekoratør. Sammen med kona Lone har han drevet flere blomsterbutikker. Han kjøpte sin første forretning før han var ferdig utlært. Fleurie het den. De første seks årene gikk lett, men så begynte Per å utvikle allergi.

"Jeg hadde så vondt i hendene, og plutselig begynte huden å flasse av fingrene. Vi gikk derfor til legen, og hudavdelingen i Odense kunne fortelle meg at jeg hadde kronisk kontaktallergi. Det var ingenting å gjøre og ingen hjelp å få, så vi måtte selge butikken".

Per forteller hvor vanskelig det var å akseptere når man er florist av heart. Interessen hans for blomster startet allerede i barndommen, da han nøt dagene i hagen sammen med foreldrene sine. Ikke for å spille fotball, men for å plante om og beskjære. I niende klasse fikk Per praksisplass i en blomsterbutikk, som senere tilbød ham en læreplass, men den måtte han motvillig takke nei til.

"Storesøsteren min ble utdannet i en herre's klesbutikk, men da hun var ferdig utdannet, klarte hun ikke å få jobb. Hun gråt til tre måneder. Derfor mente ikke foreldrene mine at jeg burde utdanne meg i butikk. Det var bare å utdanne seg til arbeidsledig, sa de. En dag kom jeg i prat med naboen vår, som var regnskapsfører hos en gartner – et rosengartneri i Fredericia – og så fikk jeg læreplass der".

Etter at Per utviklet allergi, ville det enkleste vært å skifte yrke, men til Per var det ikke bare jobben som ble tatt fra ham. Det var livet hans. Derfor begynte han å tenke på andre måter han fortsatt kunne holde en fot innenfor bransjen på.

"Jeg tok førerkort for større bil, så jeg kunne kjøre rundt i en større varebil og selge blomster til butikker. På den måten var jeg fortsatt i faget. Senere ble jeg freelancer, der jeg hjalp blomsterbutikker med å optimalisere interiøret i butikkene. Men det var ikke helt det samme. Det gjorde meg ikke lykkelig på samme måte som å være den som binder bukettene".

Heldigvis til Per hadde han kona Lone ved sin side. En viljesterk kvinne som heller ikke hadde noen planer om å gi opp blomsterdrømmen.

"En dag var vi i en blomsterbutikk i Sønderjylland. Da vi kom hjem, fortalte kona mi at butikken er til sale, og hun var fast bestemt på at vi skulle kjøpe den. Det burde vi nok aldri ha gjort av til flere grunner, men sannheten er at det satte blomstereventyret vårt i gang igjen. I mellomtiden hadde kona mi funnet disse nitrilhanskene som jeg bruker – og med dem kunne jeg jobbe med blomster igjen. Det krevde litt tilvenning, men i dag kan jeg jobbe enda bedre med blomsterbinding og dekorasjoner enn jeg kunne før, uten hanskene".

Vi kommer aldri til å selge oss til blomster

I løpet av samtalen vår går det opp for Per at livet hans har tatt en ny vending hvert sjette år. Han fullførte utdanningen sin etter seks år – og de to siste blomsterbutikkene hadde han også i seks år hver til. Den nåværende virksomheten hans, By Hansen, har han hatt i til to og et halvt år, men denne gangen håper Per at det blir mer enn seks år. Han ønsker at dette skal bli endestasjonen.

"Jeg håper at dette blir vårt siste stopp, men det avhenger selvsagt av utviklingen. Det er en liten krise i markedet akkurat nå, men det er ikke noe vi merker. Når man er en spesialbutikk, og hvis man følger sin heart, skal man ikke få panikk og selge tingene sine billig. Det gjør i hvert fall ikke vi. Hvis bransjen ikke lenger lar oss drive forretning slik vi ønsker, bryr jeg meg ikke lenger."

Når du møter Per Hansen, er du ikke i tvil om at han er stolt av faget sitt. Måten han snakker om blomster på; om det å arbeide med blomster. Du kjenner stoltheten på lang avstand. Per er stolt av fagligheten sin, og han forventer også et høyt nivå av profesjonalitet fra andre. "Kundene må kunne stole på at ting blir gjort ordentlig", sier Per mens han arbeider med en av dagens kundeordrer.

"Man blir en dyktig blomsterdekoratør ved å ta utdanningen, lære teorien og forstå hva man gjør. En stor del av arbeidet handler om å forstå de ulike proporsjonene i forhold til det gylne snitt. Vi opplever ofte at kunder kommer inn med en vase som er 30 cm høy, og så ønsker de også en bukett som er 30 cm høy, men det fungerer ikke. Buketten må enten være mindre eller enda høyere. Det samme gjelder former og farger. Man må forstå hvordan de ulike proporsjonene virker sammen.”
Vi snakker litt om mote, trender og tendenser innen blomster og planter.

Noe Per har sterke meninger om. "Folk er mer bevisste i dag. Det er svært få som ikke har en mening om hjemmet sitt og hvordan de bor – og mange har også en mening om blomster og planter. Trender kommer og går. Nå har vi nettopp hatt en periode der tørkede blomster var det store, og vi kommer nok til å se mer silkeblomster de neste årene. Det kan jeg også leve med, men så har du trendene vi ser med disse fargede blomstene. Dit kommer jeg aldri. Min blomster-heart er for stolt til å spraymale friske blomster. Det er unaturlig. Hvis du maler noe som allerede er dødt, er det greit, men når du maler noe som fortsatt lever, blomstrer og står fint; da hører det ingen steder hjemme, etter min mening.”

Det naturlige habitatet

Som blomsterdekoratør og dekoratør er det ingen stor overraskelse at Per Hansen finner inspirasjon i naturen. Det er ikke de fargerike blomsterengene som fascinerer ham mest; det er det grønne, mosekledde og helt naturlige skoglandskapet.

"Når du ikke finner meg her nede i butikken, finner du meg i skogen. Jeg liker å se utover vannet, men jeg synes det er enda finere å gå inn i en skog og bare se opp. Måten solen slipper inn mellom trærne på er så livsbekreftende. Da barna våre var mindre, hadde jeg alltid med meg en saks i skogen. De løp rundt og klippet ting til meg, og så bandt jeg underveis. Det var vanvittig gøy å Slips en så stor bukett av alt man bare finner. Det er en så vakker ting."

Det er også den ville naturen som tiltrekker ham når vi spør hva drømmedestinasjonen hans er:

«Jeg har aldri prøvd det, men jeg kunne gjerne tenke meg å oppleve den midtre delen av regnskogen. Det er der alt det subtropiske livet finnes. Mange av plantene og blomstene som omgir oss, er vi ikke i det hele tatt klar over hvor kommer fra, hva de egentlig er, og hva de kan gjøre. Orkidéen er et godt eksempel. Det er noe vi har funnet på ved å sette den i en potte. Vanligvis vokser den bare i grenhjørnene i regnskogen, henger i trekronene, der den sitter fast med luftrøttene sine».